Det begynte med min egen læring.
I arbeidet med musikkteori, improvisasjon og komposisjon dukker de samme spørsmålene stadig opp: Hvorfor fungerer denne akkordforbindelsen? Hva gir en modus dens særpreg? Hvordan kan det jeg forstår på papiret, bli noe jeg faktisk hører og bruker?
MODUS vokste fram som en måte å utforske disse spørsmålene på. Jeg ville samle forklaringene, tonene og instrumentet nærmere hverandre, slik at veien fra en teoretisk idé til praktisk spilling ble kortere.
Forstå sammenhengen. Hør forskjellen.
En skala blir mer interessant når den får møte en akkord. En akkordrekke blir tydeligere når du kan følge tonene inni den. Og en forklaring får en annen verdi når du kan prøve den med en gang.
Derfor kombinerer MODUS backingtracks, teoriartikler, lydeksempler og kart for gitar og piano. Du kan lese om en idé, lytte til den og ta den videre til instrumentet uten å måtte begynne på nytt hver gang.
Ett kart, flere musikalske valg.
Et viktig utgangspunkt for meg er å se forbindelsene i musikken. Du trenger ikke nødvendigvis et nytt skalakart hver gang akkorden skifter. Ofte kan du beholde det samme tonematerialet og heller undersøke hvilke toner som får nye roller i møte med harmonien.
Det betyr ikke at alle toner virker likt over alle akkorder. Det betyr at kartet kan være oversiktlig, samtidig som lyttingen og de musikalske valgene får bli mer presise.
Et prosjekt som utvikler seg med studiet.
MODUS er ikke et ferdig svar på hvordan musikk skal læres. Det er et prosjekt som vokser gjennom egne studier, spørsmål og praktiske forsøk. Ambisjonen er å gjøre musikkteori mer tilgjengelig og mer anvendelig, uten å miste nyansene.
Naturpreget på siden er også et bevisst valg. For meg henger natur og musikk sammen som kilder til oppmerksomhet og inspirasjon. Det visuelle skal gi rom til å konsentrere seg om lyden, ideene og spillet.
Utviklet gjennom eget musikkstudium.