Kvintsirkelen: et kart over toneartenes slektskap

Hva viser kvintsirkelen?

Sett C øverst. Gå én ren kvint opp, så får du G. En ny kvint gir D, deretter A, E og B. Fortsetter du rundt hele sirkelen, kommer du tilbake til samme toneklasse som C.

En ren kvint er sju halvtoner, for eksempel C–G. I motsatt retning følger du fallende kvinter, eller stigende kvarter: C–F–B♭–E♭. Oktaven du spiller tonene i, kan skifte; det er forholdet mellom toneklassene vi kartlegger.

Fortegn: ett nytt tegn for hvert steg

Fra C-dur, som ikke har faste fortegn, gir hvert steg med klokken ett ekstra kryss. G-dur har F♯. D-dur har F♯ og C♯. Mot klokken får du ett ekstra b: F-dur har B♭, og B♭-dur har B♭ og E♭.

Nabotonearter på sirkelen har seks av sju skalatoner felles. C-dur og G-dur skiller seg for eksempel bare ved F og F♯. De står nær hverandre på kartet selv om grunntonene er en kvint fra hverandre.

Nederst møter du F♯-dur og G♭-dur. På et vanlig likestemt piano klinger de samme tangentene, men tonene staves forskjellig: F♯-dur har seks kryss, G♭-dur seks b. Sirkelen viser vanlige skrivemåter; tonearter som C♯-dur med sju kryss finnes også.

Dur og relativ moll deler fortegn

Den indre ringen viser relativ moll. C-dur og A-moll har ingen faste fortegn. G-dur og E-moll har ett kryss. D-dur og B-moll har to.

Relativ moll ligger en liten ters under durtonika, eller på sjette trinn i durskalaen. C-dur og A naturlig moll har dermed de samme tonene, men ulik grunntone og ulike roller for tonene.

I tonal moll brukes ofte en hevet septim som ledetone. E-moll kan derfor bruke D♯ i en B7-akkord, selv om toneartens faste fortegn bare er F♯. Sirkelen viser fortegnene, ikke alle mulige toner i et musikkstykke.

Finn I, IV og V ved siden av hverandre

Velg en durtoneart i den ytre ringen. Naboen mot klokken viser grunntonen til IV, subdominanten. Naboen med klokken viser grunntonen til V, dominanten. Tonika I står i midten av disse tre på sirkelbuen.

Du kan derfor bygge C–F–G–C, altså I–IV–V–I. Flytt samme idé til D-dur: D–G–A–D. Akkordnavnene endres, mens trinnforholdet beholdes.

Dette eksempelet bruker durtonearter. I moll kan du ikke uten videre lese alle akkordtypene fra den ytre ringen. I A-moll er for eksempel Dm vanlig på iv, mens E eller E7 kan brukes som dominant V eller V7.

Hør kvintbevegelsen i ii–V–I

I C-dur kan du spille Dm7–G7–Cmaj7. Akkordenes grunntoner følger D–G–C: to steg mot klokken i sirkelen. Dette er fallende kvinter, eller stigende kvarter når du velger et annet register.

Legg merke til at D står som durtoneart i den ytre ringen, mens akkorden her er Dm7. Sirkelen viser grunntonenes forhold. Akkordtypen bestemmes av tonearten og den musikalske sammenhengen.

Lytt også til B og F i G7. De kan føres til C og E i tonikaakkorden. Kvintsirkelen viser rotbevegelsen; stemmeføringen forklarer hvordan tonene inni akkordene kan binde skiftet sammen.

Les mer om ii–V–I og dominantens oppløsning ↗

Hvor passer modusene inn?

Kvintsirkelen er først og fremst et kart over tonearter og fortegn. Den forteller ikke alene hvilken modus musikken har som sentrum.

C ionisk, D dorisk og E frygisk bruker alle tonene C, D, E, F, G, A og B. De har samme tonemateriale, men ulike grunntoner og intervallforhold. D-dur på sirkelens ytterside er noe annet enn D dorisk.

Bruk derfor sirkelen til å finne slektskap, og bruk harmonien og øret til å avgjøre hvor musikken har hjem. Du kan beholde ett skalakart gjennom en akkordrekke og samtidig følge hvilke akkordtoner som blir viktige i hvert skifte.

Les om moduser og tonalt sentrum ↗

En liten øverutine

Velg først C-dur og spill C–F–G–C. Si I–IV–V–I mens du spiller. Flytt så samme mønster til G-dur: G–C–D–G. Prøv deretter D-dur: D–G–A–D.

Spill til slutt Dm7–G7–Cmaj7 i et rolig tempo. Syng grunntonene D–G–C, og legg merke til retningen. Du trenger ikke pugge hele sirkelen på én gang; lær noen få forbindelser ved å høre og bruke dem.

Bruk kartet uten å bytte hele skalakartet

G-dur og E naturlig moll deler tonene G, A, B, C, D, E og F♯. Du kan derfor bruke samme toneutvalg over mange diatoniske akkorder fra denne familien. Kvintsirkelen hjelper deg å finne fortegnene; den sier ikke at alle akkorder skal være dur.

Spill Em–C–G–D og finn akkordtonene innenfor et område du allerede kjenner. Legg merke til at C-dur bruker C–E–G, mens D-dur bruker D–F♯–A. Kartet kan beholdes selv om måltonene endres.