Kvintsirkelen: et kart over toneartenes slektskap
Kvintsirkelen samler tonearter, fortegn og relative molltonearter i ett kart. Bruk den til å forstå akkordforbindelser, flytte musikken til en ny toneart og finne et sted å begynne.
Hva viser kvintsirkelen?
Sett C øverst. Gå én ren kvint opp, så får du G. En ny kvint gir D, deretter A, E og B. Fortsetter du rundt hele sirkelen, kommer du tilbake til samme toneklasse som C.
En ren kvint er sju halvtoner, for eksempel C–G. I motsatt retning følger du fallende kvinter, eller stigende kvarter: C–F–B♭–E♭. Oktaven du spiller tonene i, kan skifte; det er forholdet mellom toneklassene vi kartlegger.
Fortegn: ett nytt tegn for hvert steg
Fra C-dur, som ikke har faste fortegn, gir hvert steg med klokken ett ekstra kryss. G-dur har F♯. D-dur har F♯ og C♯. Mot klokken får du ett ekstra b: F-dur har B♭, og B♭-dur har B♭ og E♭.
Nabotonearter på sirkelen har seks av sju skalatoner felles. C-dur og G-dur skiller seg for eksempel bare ved F og F♯. De står nær hverandre på kartet selv om grunntonene er en kvint fra hverandre.
Nederst møter du F♯-dur og G♭-dur. På et vanlig likestemt piano klinger de samme tangentene, men tonene staves forskjellig: F♯-dur har seks kryss, G♭-dur seks b. Sirkelen viser vanlige skrivemåter; tonearter som C♯-dur med sju kryss finnes også.
Dur og relativ moll deler fortegn
Den indre ringen viser relativ moll. C-dur og A-moll har ingen faste fortegn. G-dur og E-moll har ett kryss. D-dur og B-moll har to.
Relativ moll ligger en liten ters under durtonika, eller på sjette trinn i durskalaen. C-dur og A naturlig moll har dermed de samme tonene, men ulik grunntone og ulike roller for tonene.
| Dur | Relativ moll | Faste fortegn |
|---|---|---|
| C-dur | A-moll | Ingen |
| G-dur | E-moll | F♯ |
| D-dur | B-moll | F♯, C♯ |
| F-dur | D-moll | B♭ |
| B♭-dur | G-moll | B♭, E♭ |
I tonal moll brukes ofte en hevet septim som ledetone. E-moll kan derfor bruke D♯ i en B7-akkord, selv om toneartens faste fortegn bare er F♯. Sirkelen viser fortegnene, ikke alle mulige toner i et musikkstykke.
Finn I, IV og V ved siden av hverandre
Velg en durtoneart i den ytre ringen. Naboen mot klokken viser grunntonen til IV, subdominanten. Naboen med klokken viser grunntonen til V, dominanten. Tonika I står i midten av disse tre på sirkelbuen.
Du kan derfor bygge C–F–G–C, altså I–IV–V–I. Flytt samme idé til D-dur: D–G–A–D. Akkordnavnene endres, mens trinnforholdet beholdes.
Dette eksempelet bruker durtonearter. I moll kan du ikke uten videre lese alle akkordtypene fra den ytre ringen. I A-moll er for eksempel Dm vanlig på iv, mens E eller E7 kan brukes som dominant V eller V7.
Hør kvintbevegelsen i ii–V–I
I C-dur kan du spille Dm7–G7–Cmaj7. Akkordenes grunntoner følger D–G–C: to steg mot klokken i sirkelen. Dette er fallende kvinter, eller stigende kvarter når du velger et annet register.
Legg merke til at D står som durtoneart i den ytre ringen, mens akkorden her er Dm7. Sirkelen viser grunntonenes forhold. Akkordtypen bestemmes av tonearten og den musikalske sammenhengen.
Lytt også til B og F i G7. De kan føres til C og E i tonikaakkorden. Kvintsirkelen viser rotbevegelsen; stemmeføringen forklarer hvordan tonene inni akkordene kan binde skiftet sammen.
Hvor passer modusene inn?
Kvintsirkelen er først og fremst et kart over tonearter og fortegn. Den forteller ikke alene hvilken modus musikken har som sentrum.
C ionisk, D dorisk og E frygisk bruker alle tonene C, D, E, F, G, A og B. De har samme tonemateriale, men ulike grunntoner og intervallforhold. D-dur på sirkelens ytterside er noe annet enn D dorisk.
Bruk derfor sirkelen til å finne slektskap, og bruk harmonien og øret til å avgjøre hvor musikken har hjem. Du kan beholde ett skalakart gjennom en akkordrekke og samtidig følge hvilke akkordtoner som blir viktige i hvert skifte.
En liten øverutine
Velg først C-dur og spill C–F–G–C. Si I–IV–V–I mens du spiller. Flytt så samme mønster til G-dur: G–C–D–G. Prøv deretter D-dur: D–G–A–D.
Spill til slutt Dm7–G7–Cmaj7 i et rolig tempo. Syng grunntonene D–G–C, og legg merke til retningen. Du trenger ikke pugge hele sirkelen på én gang; lær noen få forbindelser ved å høre og bruke dem.
Bruk kartet uten å bytte hele skalakartet
G-dur og E naturlig moll deler tonene G, A, B, C, D, E og F♯. Du kan derfor bruke samme toneutvalg over mange diatoniske akkorder fra denne familien. Kvintsirkelen hjelper deg å finne fortegnene; den sier ikke at alle akkorder skal være dur.
Spill Em–C–G–D og finn akkordtonene innenfor et område du allerede kjenner. Legg merke til at C-dur bruker C–E–G, mens D-dur bruker D–F♯–A. Kartet kan beholdes selv om måltonene endres.
FRA LESING TIL SPILLING
Prøv det selv.
Åpne Dm7–G7–Cmaj7 i akkordverkstedet. Spill og syng D–G–C, og finn bevegelsen mot klokken i sirkelen. Flytt deretter kadensen til G-dur: Am7–D7–Gmaj7. Behold ii–V–I, og lytt etter hvor musikken lander.
Spill Dm7–G7–Cmaj7 i akkordverkstedetSJEKK FORSTÅELSEN
Hva sitter igjen?
Tre spørsmål om det du har lest. Alle tre riktige gir fullført quiz. Du kan prøve så mange ganger du vil.
Fullføring lagres i denne nettleseren og deles mellom norsk og engelsk.
Du har svart riktig på alle tre spørsmålene. Ta ideen med til instrumentet.
Til artikkelbiblioteket ↗