Septimakkorder: mer farge, samme grunnmur

Bygg videre på treklangen

En septimakkord har i grunnformen fire forskjellige toner: grunntone, ters, kvint og septim. Den kan spilles med toner doblet eller flyttet til andre oktaver uten å slutte å være den samme akkordtypen.

To spørsmål gjør navnet tydelig

Spør først: Er tersen stor eller liten? Spør deretter: Er septimen stor eller liten? Cmaj7 og C7 har begge durters, men ulik septim. Cm7 og Cm(maj7) har begge mollters, men ulik septim.

I Cm(maj7) betyr «maj7» at septimen er stor. Det betyr ikke at treklangen er dur. Parentesen gjør denne kombinasjonen lettere å lese.

La én stemme vise forskjellen

Behold C, E og G, og bytt mellom B og B♭. Du beveger deg mellom Cmaj7 og C7 med bare én tone. Behold deretter C, E♭ og G, og gjør det samme: nå sammenligner du Cm(maj7) og Cm7.

Navnet dominantseptim beskriver akkordtypen med durters og liten septim. Om den faktisk fungerer som dominant i musikken, avhenger av sammenhengen. I blues og modal musikk kan den også ha andre roller.

Se treklangen inni firklangen

Em7 består av E–G–B–D. De tre første tonene danner E-moll; D er den lille septimen. Emaj7 består av E–G♯–B–D♯. Her er både tersen og septimen store. Hold derfor spørsmålene om ters og septim adskilt når du forklarer akkorden.

Finn først treklangen på instrumentet. Legg så til septimen og lytt til forskjellen. Du trenger ikke lære et helt nytt kart for å forstå den ekstra tonen.